2022 Anders-Gustav Holt (Leeds United)

Årets supporter: Anders-Gustav Holt (Leeds United)

Leeds-supporter Anders-Gustav Holt fra Revetal utenfor Tønsberg er et fyrverkeri av en mann. Det skjønner Supporterunionens utsendte raskt når vi møtes på fotballpuben «Restauranten» på Re-torvet kjøpesenter. Hva denne mannen har fått til gjennom et langt liv som fotballsupporter er nesten for godt til å være sant. Til daglig er han konsernsjef i Ditt-familien (Kontor, Klubbhus, Grafisk), men han har også mange andre jern i ilden. Kortversjonen er at han har rundt 125 kamper på Elland Road, leide Elland Road til sin 50-årsdag, arrangerer golf-turneringer til inntekt til kreftsyke i Leeds og har åpnet fotballpub på Revetal under pandemien. Møtet med den omgjengelige 54-åringen starter på fotballpuben, som han har drevet i to år nå.

- Gratulerer med utmerkelsen! Hva er dine tanker rundt det å motta en slik pris?

- Jo takk, det er alltid hyggelig å bli satt pris på. Men det aller viktigste er likevel at Leeds ble værende i Premier League. Det var en stor lettelse at vi greide å berge plassen etter en meget vanskelig sesong.

Kan du si litt om hva det var som gjorde at Leeds United ble klubben i ditt hjerte?

- Min gode nabo Bjørn Kihle var Leeds-fan, og med alle veggene på gutterommet sitt tapetsert med Leeds-bilder fra Shoot og Goal, hadde han stor innflytelse på meg. Etter hvert fikk jeg noen bilder av ham som åtteåring på midten av 70-tallet, og da var det gjort. Dette var jo også perioden da Super Leeds dominerte i England og da tippekampen var ukas desiderte høydepunkt på TV-skjermen. I tillegg var det klart at de helhvite draktene var det stiligste jeg noen gang hadde sett, så valget av Leeds som «min klubb» var dermed veldig enkelt.

I mars 2020 ble verden som kjent snudd fullstendig på hodet da koronapandemien rammet oss alle, og reisesugne anglofile fotballsupportere fra det ganske land ble fratatt muligheten til å reise over dammen for å oppleve sine fotballhelter live. I fraværet av reisevirksomhet benyttet Anders-Gustav sjansen til å realisere en gammel drøm, nemlig å starte sin egen fotballpub. Tidligere hadde man vært nødt til å reise inn til Tønsberg for å ta seg et glass og for å se på fotball eller annen sport sammen med likesinnede, og dette ville han nå gjøre noe med. Restauranten på Revetal med det klingende navnet «Restauranten» fikk gjennomgå litt av en ansiktsløftning.

- Hvordan kom du på ideen med fotballpuben på Revetal?

- Restauranten på Revetal hadde allerede eksistert i flere år som et meget bra lunsjkosept, men da den ble lagt ut for salg, så jeg mulighetene til å skape noe det hadde vært et skrikende behov for i lang tid. Jeg ønsket å skape en plass for voksne med sport og fotball i sentrum.  Her har vi en fast gjeng som kommer hver gang vi har fotballkamp, og hver lørdag kjører vi tippekonkurranse for alle som er her. Tiltaket har blitt veldig populært, og det kommer flere og flere gjester her ettersom vårt gode rykte sprer seg. I år skal vi også arrangere julebord for Tønsberg Whites, den lokale Leeds-avdelingen. Dette arrangementet har vi tidligere hatt på The Commercial i Tønsberg.

Når vi kommer inn i restauranten, ser vi at logoene fra alle Premier League- og Championship-klubbene, samt en rekke andre europeiske klubber er henger på rekke og rad langs veggen oppunder taket. Dette er nemlig ikke bare et sted for Leeds-supportere, men for alle fotballfans, uavhengig av klubbtilhørighet. Men det er når man kommer inn i det aller helligste, nemlig lokalets toaletter, man virkelig får bakoversveis. Alle flisene er nemlig dekket av bilder fra Anders-Gustavs gigantiske fotballkortsamling, kampprogrammer og annet fotballrelatert memoribilia. Dette er rett og slett en pryd fot øyet! Hva annet man ønske seg enn å se Steve Kimber, Joe Jordan eller Peter Cormack i øynene mens man gjør sitt fornødne?

Etter omvisningen på Restauranten, bærer det videre til huset på Revetal, der han bor sammen med sin kone og to barn. Her får vi se selveste «gutterommet» i kjelleren, et lokale som er 100 % dedikert til lidenskapen som er Leeds United. Her får vi se draktsamlingen, signerte bilder, kampprogrammer, fotballkortsamlingen og andre suvenirer han har samlet opp gjennom et langt liv. På veggen henger også en spesialdesignet drakt, som ble laget i forbindelse med 50-årsdagen for noen år tilbake, da han like godt leide Elland Road for å spille kamp sammen med sine inviterte gjester.

- Fortell om denne noe spesielle feiringen. Hvordan fikk du det til?

- Vel, «avtalen» ble gjort med daværende formann Ken Bates i anledning min 40-årsdag ti år før. Da var vi 40 stykker som reiste over, og Bates skrev under på en serviett at når jeg fylte 50, skulle jeg spille kamp på Elland Road. Selv om klubben hadde ny formann da mitt neste jubileum skulle markeres, så ble lovnaden innfridd, og 50 inviterte fotballentusiaster reiste over fra Norge for å se Leeds i aksjon og for å spille kamp selv dagen etter. Deltagerne ble delt inn i ett hvitt lag bestående av Leeds-supportere og ett rødt lag for resten. Eks Leeds-spillere som Steve Hodge, Noel Whelan, Richard Cresswell, Leigh Bromby og Bobby Davison deltok også, og Premier League-dommer Jonathan Moss dømte kampen, som det hvite laget til slutt vant på straffer. Kampen ble selvfølgelig filmet med Roar Stokke og Åge Hareide som kommentatorer, og alle som deltok fikk hver sin DVD i gave. Dette var som du sikkert skjønner et minne for livet.

- Hva var din første kamp på Elland Road, og har du noen spesielle turminner du ønsker å dele med oss?

- Min første tur over var i jula 1990, den første sesongen med Leeds tilbake i øverste divisjon etter en lang tørkeperiode på 80-tallet. Den 29. desember så jeg Leeds slå Wimbledon 3-0 etter scoringer av Lee Chapman, Gary Speed og Mel Sterland. Jeg husker jeg satt på de gamle treflappstolene uten plass til beina, men akkurat det var ubetydelig i denne sammenhengen. For en opplevelse det var å være live på Elland Road, etter så mange tippekamper og hundrevis av radiosendinger på BBC! Før kampen fikk vi møte Chris Fairclough og Chris Kamara, da de måtte ta en løpetest ute på det hellige gresset før stadion åpnet. Dette ga mersmak, og senere har jeg også fått møte mange av mine helter både før og etter matcher, både i England og i Norge. Spillere som Peter Lorimer, Eddie Gray og Norman Hunter er bare noen av de spillerne jeg har knyttet nære bånd til.

- Har du ett eller flere sportslige høydepunkter som du vil trekke fra din karriere som Leeds-supporter?

- Av livematcher huskes best 2-1-seieren over Bristol Rovers i 2010 da vi lå under og måtte vinne for å rykke opp fra League One til Championship. Dette var på en måte starten på Leeds Uniteds gjenoppstandelse etter noen forferdelig tunge år med store økonomiske problemer sportslige nedturer. Det å komme seg opp fra tredje nivå var utrolig viktig på veien tilbake til å bli en toppklubb igjen. Men toppen av kransekake var faktisk fra en annen kamp den samme sesongen – altså mens vi fortsatt var et League One-lag. Vi var en gjeng norske Leeds-supportere som reiste over til England på dagstur for å se favorittklubben spille mot storfavorittene Manchester United på Old Trafford. Dette var under Alex Fergusons tid, og de røde djevlene, som hadde dominert engelsk fotball i to tiår, var selvfølgelig storfavoritter mot Leeds, som befant seg i en sportslig hengemyr etter nedrykket fra Premier League i 2004. Kampen, som Leeds vant 1-0 etter scoring av Jermaine Beckford, og den flere timelange feiringen inne på stadion etter kampslutt, står fortsatt igjen som et av mine aller mest minneverdige øyeblikk som Leeds-supporter.

- Én ting er klubben, men hva synes du om Leeds som by?

- Her har det skjedd veldig mye siden jeg reiste over første gang for over tretti år siden. Byen har gjennomgått en skikkelig ansiktsløftning og har blitt et reisemål også for folk som ikke er like interessert i fotball som oss. Ja, til og med ungdommen vil nå heller reise på shoppingtur til Leeds enn til London. Her er det mindre forhold, men man har de samme fasilitetene og utvalget. Handelsfolket har tid til deg som kunde, og du blir bestandig møtt med et smil, og alle jeg har møtt yter en personlig service som ikke står tilbake for noe annet jeg har opplevd andre steder.

- Hva er din rolle i Leeds-miljøet? Har du noen verv?

- Jeg er først og fremst supporter, og for meg er det aller viktigste at det jeg gjør er under mottoet «alle skal med». Ikke alle er like godt stilt, og det er mange supportere der ute som av ulike årsaker ikke har mulighet til å gå på kamp. Akkurat det ønsker jeg å gjøre noe med, og som turleder ønsker jeg å bidra med noe positivt der jeg kan. Jeg har sesongkort på sjette året, og sammen med sju andre sesongkortinnehavere fra Tønsberg har vi muligheten til å hjelpe til der vi kan. Hvis det er folk som ikke har billett eller ikke har råd til å gå på kamp, enten det er norske eller lokale Leeds-supportere, så prøver vi å være behjelpelige. I tillegg har jeg vært med på å arrangere Leeds-julebord i Tønsberg med eksspillere til stede, og jeg tok også ansvar for å få Leeds over til Norge for å spille preseasonkamper i både i 2012 mot Sandefjord og i 2015 mot Hoffenheim på Åråsen. Så joda, selv om jeg ikke har noen offisielle verv, så har jeg nok bidratt med mitt for at flere har fått oppleve gleden av å være Leeds-supporter.

- Hva med denne golf-turneringen jeg har hørt så mye om – kan du si litt om denne?

- Det hele startet med Norman Hunters familie, som har hatt et tilsvarende opplegg i England. «Norman Hunter Golf Day» startet opp i fjor for å minnes den avdøde Leeds-legenden, som døde i 2020, og for generere penger til behandling av kreftpasienter i Leeds. Som golfentusiast, tenkte jeg at det ville være fint å ha et tilsvarende opplegg i Norge, så i år arrangerer vi Norman Hunter golfdag på Re Golfklubb for andre året på rad. I fjor var vi ca 50 deltagere som samlet inn over 50.000 kr til formålet, så vi håper å gjenta dette i år.

- Sesongen 2021/22 ble en sportslig nedtur for Leeds, men heldigvis unngikk dere nedrykk med et nødskrik. Hva er dine tanker rundt sparkingen av Bielsa, og hvordan ser du på veien videre med Jesse Marsch?

- Min versjon er at Bielsa er den som mest av alle så viktigheten av å forlate skuta i det stille. Han skulle uansett gi seg i sommer, og innså at det beste var et skifte uten å bruke negativ energi i miljøet. Når det gjelder vår nye manager, så er jeg skuffet over måten han leder laget på under kampene, men kanskje mest av alt hans manglende profilering av Leeds Uniteds logo på kamptøyet. Hvor har han egentlig hodet og hjertet? Men nå reddet vi jo plassen, så da kan man på sett og vis si at skiftet var vellykket. Hva som hadde skjedd om Bielsa hadde fullført sesongen, er det ingen som vet, men for meg vil Bielsa for alltid være en av de største legendene i klubbens stolte historie.

- Til slutt: Hvordan ser tidenes Leeds-lag ut?

- Det blir nok et lag bestående av både gamle helter fra Super Leeds og barndommen, fra 90-åras mesterlag og fra gjenoppstandelsen i moderne tid. Jeg ender derfor opp med følgende elleve: John Lukic, Tony Dorigo, Norman Hunter, Lucas Radebe, Paul Reaney, Eddie Gray, Peter Lorimer, Gordon Strachan, David Batty, Stuart Dallas og Lee Chapman.

Supporterunionen takker for seg og forlater eneboligen på Revetal i visshet om at valget av Anders-Gustav Holt som årets supporter var en skikkelig innertier.