Menu

Content

Breadcrumb

Årets supporter 2013 - Thomas Larsen Bergheim

Årets supporter Thomas Larsen Bergheim er en de virkelige ringrevene i supporter-Norge mot britisk fotball. I bunn og grunn kan man si Thomas var en av ildsjelene som startet vår dyrebare supporterkultur. Derfor blir det med stor glede og respekt vi hyller han.

Gratulerer så mye med å bli Årets Supporter i Norge. Hva betyr denne utmerkelsen for deg?

Takk for utmerkelsen som Årets Supporter 2013. Det gjør meg både glad, stolt og ydmyk.

Jeg har vært Liverpool-supporter i 50 år, og jeg har i de senere årene lagt mye vekt på supporterkultur og positiv entusiasme i forhold til fotballen og samarbeid og respekt for andre klubbers supportere. Det er viktig for meg, og antakelig en del av årsaken til at jeg fikk utmerkelsen nettopp i år. Jeg brenner for dette og jeg gir mye av meg selv til f eks de som er med på våre fotballturer til England.

Fortell oss om din barndom og hvordan du ble Liverpool supporter.
Jeg ble født og vokste opp på Hamar. Det var en fin barndom, og jeg trivdes på alle måter: Med familien, kamerater, skolen, fotballen og musikken. Jeg spilte (og dømte) selv fotball for Storhamar og Hamkam, men valgte Forsvaret fremfor en fotballkarriere som 19-åring. Jeg ble Liverpool-supporter som 5-åring, i 1963.

Jeg fikk et Beatles-brett i gave. De var fra Liverpool og spilte kul musikk. Byen hadde også et fotballag med røde drakter som var gode. Da var valget lett: Jeg ble Liverpool supporter for livet! Jeg klarte på komme meg ned til, og satt på, reservebenken på Ullevaal mot Strømsgodset i 1974. Mitt første besøk på Anfield var 14. april 1976: Liverpool - Barcelona i UEFA-cupens semifinale. Jeg stod på The Kop, en fantastisk opplevelse. Det endte 1-1 og vi vant hele turneringen det året.

Hvem var din første fotballhelt og hvorfor?
Min første fotballhelt var "Sir" Roger Hunt, Liverpool-spissen som ble verdensmester med England i 1966.

Han var vår største målscorer den gang. Senere ble det Kevin Keegan, som for så mange andre. Han var både god, så bra ut, var sympatisk og en slags popstjerne med egne plateutgivelser osv. Min første båt på Mjøsa het Kevin!

Kan du sette ord på hvor viktig Liverpool FC har vært gjennom livet ditt?
Liverpool var min første kjærlighet. Jeg valgte tidlig og har aldri vurdert andre britiske klubber. Dette vil vare, slik som det gjør for alle ekte fotballsupportere, uansett hvilket lag de holder med. Liverpool har gitt meg mange gleder og noen sorger i livet, men jeg har vært heldig og fått opplevd mange store øyeblikk. Jeg har sett ni finaler live, og derav sju seire. Å være på plass i Istanbul på min 15 års bryllupsdag 25. mai 2005 var selvsagt en helt spesiell opplevelse, men også min første finale i Paris i 1981 er minnerikt. Vi slo Real Madrid 1-0, og min nåværende kamerat Alan Kennedy scoret vinnermålet. Mitt første besøk på Anfield er omtalt tidligere. Det var ubeskrivelig.

Musikk er også viktig for deg. Kan du nevne band som har gitt deg mye glede?
Musikk er også viktig for meg. Jeg liker vel hardere musikk nå enn i ungdommen. Mitt korte hår til tross, jeg er en rockeentusiast. Det finnes mange gode band, og jeg er oppdatert. Mange i min generasjon mimrer tilbake til den gang vi var unge, men jeg synes at også dagens band har mye å bidra med. Beatles var barndommens helter. I ungdommen var Genesis, Jethro Tull og Roxy Music blant favorittene. Senere har f.eks. Led Zeppelin, Pink Floyd, Yes, Jeff Beck og andre gitarhelter vært viktige. Og canadiske Rush holder koken etter 40 år - et strålende band!

Men det er mange utmerkede unge band også, både britiske, norske og andre!

Du er en familiemann, Thomas. Hvordan klarer du å beholde familiefreden som fotballsupporter?
Jeg er gift og har tre voksne barn og to barnebarn. Mine foreldre er også i live. Jeg har selvsagt gjort dem alle til Liverpool-supportere.
Men jeg lar ikke min frustrasjon over et tap eller dårlig spill gå ut over mine nærmeste.
Og jeg bruker tid på mange andre ting enn fotballen. Min kone, mine barn og min far har alle vært med til Liverpool.
Min eldste sønn har sett to finaler; i Athen og på Wembley. Så jeg tror ikke familiefreden er i fare p.g.a. fotballen.

Du startet forløperen til dagens LFCSCSB i 1978: "Liverpool-supporterne i Norge". Hvordan fikk du tak i informasjon til dine medlemsblader/nyhetsbrev?
Jeg startet Liverpoolsupporterne i Norge i 1978, da jeg var sersjant på Skjold. Det var forløperen til dagens supporterklubb, og jeg holdt på alene i ett år. Vi ble nesten 150 medlemmer. Kontingenten var kr 10,- pluss fire frimerker a kr 1,25, som da var innenlands porto. Det var morsomt og givende. Informasjonen kom fra radio og enkelte aviser pluss min gode venn i Liverpool, Chris Wood. Jeg hadde god kontakt med ham og andre i "London Branch". Dette var lenge før mobiltelefoner, internett, facebook, twitter og organiserte supporterklubber og fellesturer til England!

Hvilke roller har du hatt i supporterklubben?
Jeg har hatt ulike roller i supporterklubben. Jeg har bestandig vært medlem. Jeg har sittet i styret siden 2002. Jeg har hatt fast spalte i Kopite siden 2001, og jeg har vært reiseleder i over ti år nå. Jeg har vært toastmaster på vårt 25-års jubileum, auksjonarius, guide på Anfield etc. Jeg har vært med lenge, og jeg kan nok brukes som poteten; til det aller meste! I år er jeg for første gang manager for vårt lag i Supportercupen.

Hvordan opplever du den typiske Liverpool supporteren?
Den typiske Liverpool supporter er velinformert, engasjert, lojal og brenner for klubben. Vi er mange supportere rundt omkring i verden, og vi er selvsagt alle ulike individer. Men vi har et godt og sterkt fellesskap og støtter klubben i gode og dårlige tider. Vårt medlemstall på ca 40.000 i Norge er imponerende, særlig tatt i betraktning at vi ikke har vunnet ligaen siden 1990. Jeg tror og håper den jevne Liverpool-supporter også oppfører seg godt, synger og engasjerer seg!

Tragedien på Hillsborough i Sheffield 15 april 1989 har påvirket klubben og byen i betydelig grad. Hvordan opplevde du ulykken og den forferdelige tiden for mange mot dagens dato?
Tragedien på Hillsborough i 1989 er mitt verste minne som supporter. Jeg trodde knapt hva jeg så på fjernsyn den forferdelige dagen i 1989. Jeg var i Oslo, for jeg var elev på Hærens Stabsskole den gangen. At 96 mennesker ble drept er svært ille i seg selv. men det ble gjort enda verre av at myndighetene la skylden på supporterne våre. Det var vondt og etter en altfor lang kamp for rettferdighet, kom endelig en rapport som viste at mange hadde gjort feil og at supporterne våre ikke var skyld i tragedien. Tiden har vist hvordan folk i byen står sammen, også de blå. Sterkt og imponerende er passende ord for den arbeidsinnsatsen de etterlatte og andre har utført siden 1989. Det tok 23 år før sannheten kom ordentlig frem i lyset. Så får vi se om den også gir en slags rettferdighet i rettssystemet etter hvert. The S** selger knapt en avis i Liverpool fortsatt, og takk for det!

Hva synes du er klubbens styrker og svakheter i 2013?
Liverpool anno 2013 er i en oppbyggingsfase. Vi har en ung manager som vet hvordan han vil spille. Han må gis litt tid. Vi er på rett veg, selv om en del gjenstår. Vi er ikke av de aller rikeste klubbene i PL lenger, så vi må jobbe grundig og godt. Og vi må få et større stadionanlegg snarest. Vi kan slå alle på gode dager, men vi har dessverre for mange dager hvor vi ikke klarer å omsette sjansene til mål. Men jeg er optimist på klubbens vegne. Vi blir bedre og mer stabile neste sesong!

Hvordan var det å reise til Liverpool og Anfield på sytti- og åttitallet i forhold til nå?
Reiser til Liverpool på sytti- og åttitallet var ganske annerledes enn nå. Vi var oftest på egenhånd, bodde billig og byen var i perioder preget av nedgangstider. Men folket var alltid hyggelige og hjelpsomme, fulle av den berømte Scouse-humoren. Jeg ble alltid godt mottatt og tatt vare på. Å ha stått på The Kop er noe jeg vil være evig takknemlig for. Jeg var ikke i byen fra midt på åttitallet til midt på nittitallet p.g.a. jobben i nord, små barn etc. I dag er det enklere å reise dit, og vi legger opp gode programmer for alle våre reisende. Byen har opplevd bedre tider de seneste årene. Den er totalrenovert i sentrum, og jeg kan anbefale Liverpool og Merseyside som reisemål for alle.

Hva er din aller beste opplevelse på Anfield?
Min beste opplevelse på Anfield var nok mitt første besøk 14. april 1976, sammen med Chris Wood og min kamerat Tor (Leeds supporter). Å være en slank, langhåret (!) nordmann på sytten år og få oppleve The Kop stående mot Barcelona var enormt. Da Phil Thompson scoret, var jeg ikke på bakken på lang tid... Jeg trives også godt med førstegangsreisende. Å se deres entusiasme, minner meg om min egen debut. Vi har mange flotte folk med på turene våre.

Hvem synes du er de tre viktigste spillerne i klubbens historie etter den andre verdenskrig?
Å rangere de viktigste spillerne i klubben etter 1945 er meget vanskelig. For meg er laget og drakta viktigere enn enkeltspillere. Men må jeg velge, sier jeg Kevin Keegan, Kenny Dalglish og Steven Gerrard. Dette fordi de var meget gode spillere, men også fordi de representerte oss på en flott måte også utenfor banen. Men de viktigste personene er likevel Bill Shankly og Bob Paisley. De skapte klubben om fra et andredivisjonslag til verdens beste fotballag på seksti, sytti,- og åttitallet. Det var svært gode tider for oss røde... :-)

Hvilken spiller synes du er den beste gjennom tidene?
Den beste britiske spilleren gjennom tidene er det selvsagt enda vanskeligere å svare på. Det er alltid noen gode som blir glemt, særlig fra andre klubber enn din egen. Etter å ha tenkt meg godt om, har jeg vår egen Kenny Dalglish helt oppe i toppen sammen med f.eks, Gordon Banks, George Best og Alan Shearer. Men som sagt, her er det svært mange å velge mellom. Liverpool hadde jo f.eks bare gode spillere i mange år... Neal, Rush, Souness, Barnes, Fowler, Owen osv. Terry McDermott og Ray Kennedy er to av de mest undervurderte. De var også blant stjerner på et stjernelag. Heldigvis fostres det fortsatt strålende spillere på balløya! Det er på tide å vinne VM igjen, England! Jeg tror mange nordmenn ønsker det.

Supporterunionen for Britisk Fotball (SBF) ble stiftet i 1986 og har nå ca 105.000 medlemmer "under sine vinger". Hva tror du paraplyorganisasjonen har betydd for supporterkulturen i Norge?
Jeg mener at SBF er viktig for den norske supporterkulturen. Vi trenger noen som samarbeider på tvers av klubbtilhørighet og dyrker mangfoldet blant oss supportere. Jeg håper SBF også i fremtiden vil spille en viktig rolle i forhold til supportere, media og alle de som er glade i dette geniale spillet. Jeg ønsker lykke til. YNWA, mine venner! Uten britisk fotball, og fotball generelt, hadde nok livet vært kjedeligere!