Menu

Content

Breadcrumb

Et såret lokalsamfunn nede for telling

SBF har mottatt et meget interessant og viktig reisebrev fra Burys norske supporterklubb. Det handler om situasjonen rundt Bury, konsekvenser for lokalsamfunn, eierskap, EFL og noen tanker om økonomiske utfordringer i engelsk fotball. Mange tradisjonsrike fotballklubber i England sliter økonomisk i skyggen av Premier Leauge og det er flere som står i fare å havne i samme situasjon som Bury. Det er viktig å huske på at engelsk fotball er ikke bare er "pengemaskinen" Premier League!

 

Et såret lokalsamfunn nede for telling  

Søndag 8. september landet jeg på Manchester Airport 09:04 lokal tid. Timeplanen fortalte meg at jeg hadde i underkant av tre timer på å komme meg til Bolton, møte venner og bekjente, og gjøre meg klar for rivaloppgjøret Bolton-Bury. Jeg satte meg på toget, men måtte dessverre innse den brutale sannhet at min reise ikke ville gå til Bolton. Jeg måtte erkjenne at Bolton-Bury ikke ville bli spilt. Samme skjebne gjaldt også samtlige Bury-kamper før min hjemreise 17.oktober. Et seksukers Bury-eventyr var herved avlyst.

12 dager tidligere, 27. august ble Bury Football Club kastet ut av English Football League – noe vi skjønte var slutten for klubben noen trikkestopp nord for Manchester. En klubb fra 1885, med en stolt historie. To ganger FA-cup vinner med den største seieren i en FA-cup finale noensinne – kun tangert av de lyseblå noen kilometere sør. Samme år gikk Bury samtlige FA-cup runder uten å slippe inn et eneste mål. Rekorden kan aldri slås – kun tangeres. Klubben er det eneste laget i engelsk fotball som har scoret over 1000 mål i samtlige av de fire øverste divisjonene. Bury Football Club har spilt 4852 kamper i engelsk fotball. Sjette flest kamper av samtlige lag, kun slått av Notts County, Preston, Burnley, Wolves og Derby. Det stoppet dessverre der.

Økonomiske, sosiale og kulturelle konsekvenser

I løpet av oppholdet har jeg befunnet meg mye i og rundt Bury. Besøkt Gigg Lane en rekke ganger, og møtt venner og bekjente. Sakte, men sikkert har jeg innsett hvilken enorm innvirkning dette har på lokalsamfunnet – økonomisk, sosialt og kulturelt. De lokale pubene og spisestedene sliter, arbeidsplasser har forsvunnet og over 3000 trofaste supportere vet ikke hva de skal fylle helgene sine med. Flere jeg har møtt ser ikke engang fotball på TV. «Football is dead for me»blir det sagt. For mange bringer det frem vonde følelser – den ekle klumpen i magen. Kvalmen som ingen glemmer da sjokkbeskjeden traff oss da EFL besluttet å kaste Bury Football Club ut av ligaen 27. august. «Vi må følge våre regler» sa EFL. Personlig opplevde jeg sensommeren som et evig mareritt. Lite søvn, fortvilelse, frustrasjon og håpløshet. Hvordan tusenvis av Bury-supportere i England opplevde det, klarer jeg ikke å forestille meg engang. Umenneskelig. Jeg tilbrakte en del tid med min venn Ian – som 15. januar 1994 tok med sitt eget bryllup fra rådhuset til Gigg Lane. Bury fire. Doncaster null. På en button festet i jakken hans kan man lese: «Football is my religion. Gigg Lane is my church». Budskapet er ikke til å misforstå. Bury er livet og livet er Bury. Det handler om identitet. Annenhver lørdag startet alltid i sentrum med familie og venner, før turen gikk nedover Manchester Road mot ærverdige Gigg Lane. Ved bortekamp var minibussen bestilt flere dager i forveien. Vennskap, samhold og glede. Limet som bidro til å holde venner og familie samlet ble borte. En community club. For 138 barn og unge på akademiet satte utkastelsen kjepper i hjulene for deres drømmer. Flere har funnet seg nye beiter, men for mange var Bury deres siste sjanse. Akademitrener Ryan Kidd beskrev det slik: «Parents were crying, I was crying... their dreams of becoming professional footballers ended within 24 hours».

Overforbruk, underslag og korrupsjon

Hvordan kunne dette skje har mange spurt seg. Hvordan kunne det gå så langt? Ansvarlig for de økonomiske problemene står tidligere eier Stewart Day og direktør Glenn Thomas for. Lånte penger og overføringer av verdier mellom klubb og egen business var realiteten. I 2014 ble et lån på en million pund tatt opp hos et Malta-registrert selskap. Dette med pant i stadion og en årlig rente på 138%(!). Flere supportere reagerte og kom med beskyldinger om økonomisk feilstyring. Direktør Glenn Thomas svarte at de aldri ville sette klubbens fremtid i fare. I ettertid har det kommet frem at klubben kun satt igjen med litt over halvparten av lånet, etter gåtefulle utbetalinger til en hemmelig tredjepart. Tiden har også vist at det foreligger familiære relasjoner mellom utlåner og direktør Glenn Thomas. Overforbruk, underslag og korrupsjon er sentrale nøkkelord.  

Overtagelsen som aldri skulle vært godkjent

Stewart Day valgte desember 2018 å legge klubben ut for salg. Steve Dale ønsket å kjøpe klubben for et pund. Han har tjent sine penger ved å kjøpe opp nedadgående forretninger, overføre verdiene til egne selskaper og deretter slå de konkurs. Av Steve Dale sine 51 selskaper har 43 lidd denne skjebnen. Overtagelsen av Bury FC til Steve Dale for et pund ble godkjent av EFL uten at de hadde fullført sin obligatoriske «The fit and proper persons test», en test som har til hensikt å beskytte klubber fra eiere med andre hensikter. Hadde EFL fulgt sine egne regler, ville undersøkelsene vist at Steve Dale ikke hadde nok midler til å drifte en fotballklubb. Overtagelsen ville da aldri vært gjennomført. Kun 7 dager etter Dale ble presentert som ny eier, var store verdier overført fra Bury Football Club til hans nyetablerte selskaper. Mars kom og Steve Dale skrudde igjen pengekranen for godt. Hverken spillere eller ansatte mottok sine lønninger. Dårlige unnskyldninger, løgner og personangrep overfor fans og ansatte ble hverdagskost.  

Sviktet av EFL

Sommeren kan beskrives som en følelsesmessig berg-og-dal-bane. Oppturer og enda flere nedturer. Ansatte med flere tiår i klubben forsvant. Spillerne fant seg nye klubber. Likevel, vi trodde det ville gå bra til slutt. Vi trodde at det ville ordne seg på tross av at Bury ikke hadde fått tillatelse til å starte sesongen. Vi trodde at selv om EFL ga Steve Dale 14 dagers frist til å hoste opp 1,6 millioner pund eller å selge klubben, så ville dette gå bra. Vi trodde at EFL endelig hjalp oss supportere til å bli kvitt en av tidenes verste klubbeiere ved å legge press på han. Vi visste at han ikke ville selge før deadline for å presse den kjøpende part, men vi trodde at overtagelsen ville gå gjennom. Vi trodde at EFL ville hjelpe Bury Football Club, lokalsamfunnet, fansen etter at de godkjente Steve Dale 9 måneder tidligere på feil grunnlag. Vi trodde at EFL ikke ville la Bury dø. Vi trodde at EFL var på vår side mot en mann som uttalte «I didn’t even know there was a football club called Bury. Im not a football fan" i et intervju dager før skandalen var et faktum. En mann som påstod at han daglig fikk haugevis av støttemeldinger fra Bury-supportere. En mann som levde i en fantasiverden som fastholdt på at han hadde reddet klubben. Vi trodde at EFL gjorde alt de kunne for at overtagelsen skulle gå smertefritt. Vi trodde at EFL ville gi kjøperen nok tid til å redde klubben. EFL ga partene EN(!) virkedag til å gjennomføre overtagelsen. Dette var som advart ikke nok. To timer før fristen gikk ut ble det meldt at overtagelsen ikke kunne la seg gjennomføre. Hovedårsak: Utfordringer knyttet til det omtalte lånet på en million pund som hadde nesten firedoblet seg. Klokken 23:05 kom pressemeldingen: Bury er kastet ut av EFL. En klubb med 134års historie fjernet med et pennestrøk. Samme dag som over 400 supportere fra Bury og andre klubber hadde jobbet på dugnad for å klargjøre Gigg Lane til den potensielle seriestarten noen dager senere. I ettertid ser man at dette aldri handlet om Bury FC. Det handlet om maktkampen mellom EFL og Steve Dale, en kamp ingen ville tape. EFL handlet raskt og vant. Dessverre på bekostning av klubben, fansen og lokalsamfunnet. 

 

 

Slutten på Bury Football Club Company Limited

16. oktober ble BURY FOOTBALL CLUB COMPANY LIMITED(THE) forsøkt avviklet i det engelske rettssystemet, etter at eier Steve Dale ikke var i stand til å innfri gjeldskravet fra HMRC på 54.000 pund. Saken ble utsatt og Bury lever på lånt tid. Klubben ligger på dødsleie og det spørs om den overlever dette kalenderåret. Kun et tidsspørsmål før Steve Dale får sitt selskap nummer 44 i rekken avviklet. 

 

Hvis noe ikke skjer vil flere klubber lide Burys skjebne

Det er håpet som dreper deg er det noe som heter. Slik tror jeg mange Bury-supportere har følt det. Mange har bak kulissene jobbet i månedsvis i et forsøk å redde klubben. Folkemøter, pengeinnsamling, demonstrasjoner og politikk. Selv har jeg vandret Burys gater med flyers. Men det gikk dessverre ikke. Uansett hva som har skjedd kan fansen gå med hevet hodet. Vi prøvde hvertfall. EFL har satt ned et granskningsutvalg for å granske sin egen håndtering, men det hjelper ikke oss. Forhåpentligvis kan det hjelpe andre klubber. 

Denne høsten har det blitt gjennomført høringer ved Government Department for Digital, Culture, Media & Sport(les:Kulturdepartement) med hensikt å granske klubbens undergang. Konklusjonen var nedslående. Bury FC var utsatt for en rekke uheldige og systematiske feil som bidro til klubbens undergang. Klubben kunne vært reddet. Det mest oppsiktsvekkende som kom frem var at FA bevisst hadde valgt å unngå å involvere seg. FA var først inne i bilde etter(!) at klubben var kastet ut. Det engelske fotballforbundet lukket øynene da en av deres egne klubber slet som mest. Hvis hverken EFL eller FA bryr seg om klubbenes eksistens, hvem skal det da? Leder for komiteen Damian Collins krevde at EFL skulle be klubbens fans og tidligere ansatte om unnskyldning, og betale kompensasjon for økonomisk tap. Om EFL vil etterkomme dette er usikkert. Jeg har mine tvil. 

Hvis noe ikke skjer vil flere klubber lide Burys skjebne. Dette er bare starten. Fortsettelsen kan man også kalle det. Halifax Town AFC, Scarborough FC, Chester City FC, Darlington FC, Maidstone United. Heldigvis klarte både Notts County og Bolton seg i sommer. Mye tyder på at Bury ikke er siste klubb i graven, dessverre. Rapporter fra Macclesfield Town forteller om manglende spillerlønninger denne høsten. Klubber som Southend og Oldham sliter også. Kanskje burde EFL se på sitt eget regelverk og komme frem til gode tiltak som hindrer overforbruk og eiere med onde hensikter, isteden for å straffe de som sliter. Er tilbaketrekking av medlemskapet løsningen? Sannheten er at 51 av de 72 klubbene i EFL i 2018 gikk i underskudd med et totalt tap på 363 millioner pund. Dette til tross for fallskjermutbetalinger og interne stadionsalg. Til slutt vil det si stopp og det er oss fotballsupportere det vil går utover. 

 

Hva nå? 

Mye er usikkert, men er det en ting jeg er sikker på etter å ha tilbrakt nesten seks uker på fotballøya, så er det at Bury vil slå tilbake. Om arven videreføres gjennom et AFC Bury eller Bury 1885 FC er dog usikkert, men et samlet lokalsamfunn vil reise seg! Det er fansen som er Bury – ikke Stewart Day, Glenn Thomas eller Steve Dale. Forhåpentligvis kan den nye klubben på sikt erobre Gigg Lane tilbake. Bury vil gjenoppstå og komme tilbake sterkere enn noen gang! «By the fans, for the fans!» 

 

Vil avslutningsvis benytte anledningen til å takke for den enorme støtten vi har fått fra en samlet fotballfamilie både fra inn-og utland! Det settes enormt stor pris på! Tusen takk!

Martin Teddy, Leder av Bury FC Norway

 

 

 

Sist redigertsøndag, 10 november 2019 09:08